Årets påske ble tilbrakt litt i byen, litt på fjellet og litt på vestlandskysten. Bor man på Østlandet og har familie på Vestlandet må man jo over fjellet, og da går det helt fint å ta en stopp underveis. Spesielt når noen i familien har hytte omtrent midtveis. I år prøvde vi bakkene på østsiden av Geilo, og det var ikke noe dårlig bekjentskap. Vi parkerte ved foten av Geiloheisen og gikk rett inn og tok stolheisen opp til toppen. Og så var det bare å kjøre rundt og prøve alle facilitetene.
Det er masse bakker med tilhørende t-kroker og tallerkenheiser på Geilo. Ikke var det noe særlig med folk heller, så det ble mye kjøring og lite køståing. Men mye heiskjøring – bakkene er ikke akkurat så veldig lange, så det blir «stååååå opp» – «kjørened». Bakkene er passelig vanskelige, men muligens litt strengt merket. De Grønne bakkene her ville sannsynligvis ikke vært merket som bakke en gang på Kvitfjell, de Blå kanskje, men totalt sett var det OK. Spesielt barnefamilier bør trives her, med det store barneområdet og de lette heisene som gjør at kidsa kan kose seg mer eller mindre på egenhånd. Vi var ikke i mood til noe triksing denne gangen og prøvde ikke Fjellparken, men den så også OK ut. Ikke helt Varingskollen (vår lokale park), men sikkert verdt å bruke et par dager i. Ellers var det lite snø utenfor de preparerte løypene, så det ble med et lite offpisteforsøk.
Vi fikk ikke prøvd serveringstilbudet i anlegget siden vi bare var innom på dagstur, men det så forsåvidt greit ut. Det eneste som muligens trakk opplevelsen noe ned var den uasfalterte, gjørmete parkeringsplassen. Den får vi håpe de har gjort noe med til neste gang vi stikker innom.
