Gode trommer til den håpefulle

FOTO: Pål Bellis

Jeg driver jo og er litt primus motor for ungdomsbandmiljøet her jeg bor. Dermed dukker det innimellom opp spørsmål som dette:

«Barnet min vil kjøpe sitt eget trommesett. Hva bør hen tenke på da?»

Da svarer jeg gjerne noe sånt som dette:

Type trommesett er litt avhengig av hva hen skal spille, så det kan være greit å begynne med et godt allroundsett. Det finnes masse å velge i, og man får en tipp topp «shellpack» (dvs. trommer med stativer og stol, men uten cymbaler) som låter bra for 6-8.000. Jeg ville sjekket ut Pearls Export-serie, PDP-settene, og Tamas Imperialstar-sett i første omgang. Eller – hvis hen er mer opptatt av image enn lyd – et gjennomsiktig akryl-sett. Det er det hippeste på trommefronten for tiden. Skal hen handle brukt kan det være greit å gå for de kjente merkene, og unngå ting som er eldre enn 5-6 år. Og – det er ikke noe særlig billigere/bedre å handle brukt om dagen siden trommene som kommer på markedet blir bedre og bedre og billigere og billigere. Men en liten runde på Finn skader jo ikke.

Det som egentlig er viktigere enn selve trommene er cymbalene hen velger. Der er det stor forskjell på lyd og kvalitet. De billigste låter ganske crappy, og er direkte vonde å høre på i lengden – og blir fort slått i stykker. Så om hen bruker 6000 på trommer bør han bruke minst det samme på cymbaler. Sabians HHX– og AAX-serier låter veldig bra i rockesammenheng, mens Paistes 2002-serie funker bra til litt mer popete ting. Er det jazz det er snakk om kommer man ikke utenom Zildjians K Customs-serie. De låter crispt og fint, men tåler ikke hardhendt behandling. 4Sound i Trondheimsveien har eget cymbalrom der man kan prøve seg frem. I utgangspunktet trenger hen en hihat, en 14″ og en 16″ crash og en 20-22″ ride. Så kan hen ønske seg splash, china, flere crasher osv. til jul osv. fremover – man får nemlig aldri nok cymbaler.

Foto: Wikimedia Commons / Karl Jonsson


Og så må hen jo ha ordenlige stikker. Jeg foretrekker VicFirth American Classic 8DN når jeg spiller «snill» musikk og American Classic Extreme 5BN når jeg spiller tyngre ting. De har begge nylontupp, noe jeg synes gir finere lyd i hihat og på ridecymbalen samtidig som de ikke fliser seg opp så fort. Men nå slår jeg skrekkelig hardt, så det kan godt være at noe annet med vanlig tretupp funker like bra. Men også her er det greit å ikke kjøpe de billigste stikkene. De er ofte ubalanserte, og sprekker og knekker for ingen ting. Og unngå kunststoffrælet – de bare ødelegger cymbaler og er trå å spille med.

Ellers er det jo greit å ta med i betraktningen at akkustiske trommer lager MYE lyd. Så mye at hen bør investere i det som kalles «musikerpropper». Dette er formstøpte ørepropper som demper lyden uten å gjøre den ullen slik øreklokker og sånne fæle gule skumørepropper gjør. Gutta i The Creepers f.eks. har propper fra Hantek. Proppene har utskiftbare filtre slik at man kan justere dempingen. Jeg bruker f.eks. den sterkeste dempingen når jeg spiller selv, og den svakeste dempingen når jeg er på konsert og hører på andre.

Om hen ikke har mer en 3-4000 går det jo an å få komplette sett for den prisen også . Det låter ikke så veldig bra, og går gjerne fort i stykker. Men siden det viktigste egentlig er at hen kommer seg bort fra grytelokkene og pappkassene og begynner å spille på ordentlige trommer med ekte lyd og feeling så er det jo en begynnelse  – til hjemmebruk. De aller fleste øvingslokaler rundtom har jo trommer og cymbaler stående, så om hen finner seg et band på nærmeste ungdomsklubb slipper hen å tenke på stresset med å dra med seg trommer og holde på.

Så altså: et OK trommesett, skikkelige cymbaler og gode stikker – så er man i gang.

0 replies on “Gode trommer til den håpefulle”