Da er årets Øyafestival vel overstått. Inntrykkene er mange, og jeg har både fått ørene opp for nye band, fått bekreftet noen fordommer, gjenoppfrisket gamle bekjentskaper, og begynt å glede meg til neste år.
SunnO))) . 40 minutter gjennomtrengende ekstremfuzzgitar. Du hendelse så fett! Bare synd det ikke finnes et stereoanlegg i hele verden som klarer gjengi dette her hjemme på musikkrommet. Her er et utdrag fra samme performance som de gjorde i Oslo fra en konsert i København uka etter.
Anneli Drecker fik den tvilsomme æren å være en av de første artistene den første dagen. Musikken er grei, men liksom ikke midt på dagen med solskinn ute.
At The Gates fra Göteborg dro i gang tett, feit metal som blåst skjeggvoksen godt utover brystet på hipstergutta.
Belle og Sebastian har bare blitt fysisk eldre. Ellers fremstår de mer eller mindre som de gjorde tidlig på 20-tallet. Artig å se dem igjen, da. De spiller omtrent samme gigen her på Glastonbury et par uker før. De virket mer inspirert i Oslo.
Enslaved var kjedelig. Men får prisen for Mest Røyk På Scenen Noensinne. Bildet over er tatt den ene gangen man faktisk kunne se bandet.
Dette bildet er også av Enslaved. De er inni der et sted. Man kunne høre dem, bare.
Fay Wildhagen var kos og sjarm på en alt for stor scene. Du kan se henne ca ett minutt uti denne videoen.
Bad Religion. 150 år gamle, sprekere enn en 25-åring. De spilte mer eller mindre samme gig på Rock Am Ring noen uker før.
Honningbarna. FOR et partyband! Kaos både foran og på scenen, alt for kort konsert og Årets Kuleste Band. Denne videoen fra Malakoff-festivalen et par uker før viser litt av galskapen.
Scientologen Beck var helt greit. Trivelig, flinkt, fort glemt. Et glimt fra konserten her.
Jaga Jazziat var vel kule en gang. Her var det bare masete.
Jentene i Ibeyi sjarmerte publikum i senk. Det var vel ingen som ikke var bittelitt forelsket da disse to gikk av scenen etter en alt for kort opptreden. Her er de live fra en konsert i Praha med mye av det samme de spilte i Oslo.
Årets hyggeligste gjensyn:
Razika gjorde jobben selv om de sevsagt skulle hatt en mye bedre plassering. Se hele konserten på YouTube.
Årets Fordom:
Suzanne Sundfør er like ille live som på plate. Beklager, altså – jeg orker ikke den stemmen. Flinke musikere, bra lyd og så videre, men altså – Stemmen. Hele konserten ligger på YouTube – hvis du orker.
Årets positive:
Mye god mat, korte køer og bare hyggelige folk. Og et veldig bra variert pogram!
