Halloween er en helt ålreit happening for oss menn. Vi kan få utløp for våre filmtriks- og scenografitalenter, og vi kan skremme unger (og mødrene deres). Og vi kan pønske ut ekle godisløsninger.
Jeg pleier å fikse en ganske enkel men samtidig veldig effektiv rigg denne kvelden*. Rekvisittene er enkle: to PAR-56-kanner med med rødt filter, et lite stereoanlegg med noen halloweenlydeffekter (spill denne fra YouTube eller søk etter «Halloween Sounds» på Apple Music eller Spotify etc.) og et par fakler. Utendørs slås alt lys av untatt det ene rett over inngangsdøra. Noe enkle fakler (eller mest mulig groteske gresskarlykter) viser veien fra innkjørselen og frem, mens huset ellers er helt mørkt med nedtrukne gardiner – til nød noen flakkende stearinlys..
Inne i gangen rigger jeg til rødt lys slik at det lyser rett i fleisen på de som kommer når døren åpnes. Lydeffektene settes på loop, og så er det bare å vente. Når noen så ringer på gjelder det å ikke forhaste seg. Døren åpnes sakte slik at lyset sakte faller over de som står utenfor, og man selv kun fremstår som en skummel skygge. Så gjelder det bare å være grov i målet, og spørre: «JA??!!». Når kidsa så får summet seg til å hviske «knaske eller knep» finner man sakte frem følgende forhåndspreparerte godis: Jeg pleier å ha et par marshmallows, et par sjokoladebiter og kanskje noe annet mykt i sorte hundeposer som knytes igjen. Disse holder jeg frem slik at kidza er nødt til å ta imot – jeg legger dem altså ikke i bøtta deres. De fleste synes det er rimelig uggent å få en slik myk hundeposen i hånden, så… mission accomplished!
Deretter er det bare å lukke døra sakte igjen
* Før rigget jeg meg til med røykmaskin i gangen, tørris i hagen og strobelys og hele pakka. Men det ble overkill. Det enkleste er som oftest det beste.
