Sommeren 2015 var jeg på en liten roadtrip til Vestlandet. En rolig tur med bare meg og Sportsteren gjennom den norske sommeren. Turen bort gikk via Hemsedal (der jeg måtte stoppe for å investere i en fleecejakke for å overleve turen over fjellet i 7 plussgrader…) og Verdens Lengste Vegtunnel, Lærdalstunnelen, og turen tilbake gikk via Hardanger og riksvei 7.
Her har de også bygget et stk. ingeniørkunst som gjør at man slipper ferger og uforutsette køer når man er ute og kjører. Hardangebroen stod ferdig 18. august 2013, den er totalt 1.380 meter lang (med et hovedspenn på 1.310 meter), tårnene er 210 meter høye, den består av 22.400 m3 betong og 15.000 tonn stål, og det er gratis å kjøre over for oss tohjulere (for personbil koster det 150 kroner). På begge sider er det sprengt ut imponerende tunneler som gir hele opplevelsen en ekstra dimensjon; fra en mørk tunnel kommer man rett ut på broen 55 meter over fjorden under. På avstand ser ikke det hele så imopnerende ut – Hardangerfjorden har høye fjell på begge sider, men når man kommer utpå blir man litt overveldet av dimensjonene.
Jeg har jo kjørt over noen ganger etter hvert, men denne gangen stoppet jeg på rasteplassen på sørsiden for å strekke litt på beina. Og da fant jeg ut at det ikke bare er selve broen og tunnelene som er gjennomført bra laget. Neida, det som er rundt broen er også skikkelig bra. Syklister og andre myke trafikanter har nemlig også fått sitt. Ikke bare er det bredt fortau/sykkelvei over broen, det er også laget egen sykkeltunnel og -vei opp fra broen og videre. Ikke bare en smal grusvei – neida, 2 felt asfaltert vei med lys og hele pakka. Tunnelen er også gjennomført, med stilig farget belysning og god plass. Og i tillegg til det er det altså satt opp kunstinstallasjoner ned langs veien. Både ganske streite greier, og litt mer kule ting, som xylofon-robåten som står midt nedi bakken. Det hele altså med et bakteppe av flott vestlandsnatur og en gigantisk brokonstruksjon.
Jeg glemte selvsagt at jeg gikk i full skinndress på veien ned og ble kliss blaut av svette da jeg gikk opp igjen, men det var forsåvidt greit. For her er alt gjort riktig: broen er flott, og anlegget rundt gjør det hele til et påkrevet stoppested på turen til eller fra Vestlandet.
Les mer om broen på Wikipedia.
Publisert første gang i juli 2015.
