Ancistrus SP

2013-02-28 19.20.36

For lenge siden, da kidza var mindre, ble det bestemtat de skulle få akvarium. Artig hobby, ansvar uten for mye jobb og alt det der. Dermed ble jeg den heldige innehaver av tittelen akvarist. Etter litt nybegynnerfeil (for mye mat, for hyppig skifting av vann og alt for mye dilling med filterbytter og tilsetning av både det ene og det andre) fikk jeg det hele til å fungere (bruk filtersvamper minst et halvt år (bare skyll av en gang i uka), ikke skift alt på én gang, bytt 1/6 av vannet en gang i uka, og gi mat når du ser fiskene er sultne), og nå har jeg et svært akvarium med masse artige fisk stående til underholdning og avslapning.

En av de artigste fiskene er han det er bilde av over. Han er en sugemalle av den vanligste typen, en såkalt Ancistrus SP. Jobben hans er å svømme rundt i akvariet og spise alger og andre ting som gror og gjør akvariet stygt. Han har en svær sugekoppaktig munn på undersiden, og den bruker han til å støvsuge glasset og plantene samtidig som han kikker lurt på alle som går forbi. Hannene er større enn hunnene og har artige tentakler på nesen, hunnene er mer unnselige.

Da vi startet opp akvariet ble vi anbefalt å kjøpe to sugemaller slik at de hadde selskap med hverandre i tillegg til de andre mer fargerike fiskene som også fikk være med. Så da ble det en hann og en hun. Dette er robuste fisker som tåler det meste av ting som måtte oppstå (de klarte seg f.eks fint gjennom lynnedslag med påfølgende bortfall av strøm i en uke sommeren for et par år siden), så så lenge de har en liten hule å gjemme seg i og får litt algepellets innimellom de gjør bare jobben sin og vokser. Det imidlertid ingen sa er at, hvis de trives ekstra godt – da formerer de seg. Hannen er den store barnevakten her, og egglegging og befruktning skjer inni hulen deres. Dermed blir det ganske mange barn i hvert kull, ihvertfall 15-20 én centimeter små sugemaller hver gang. De små vokser ganske fort, så når de er en t-3 cm. store er mor og far fornøyd, of det kommer et nytt kull. Dermed blir det ganske folksomt etter hvert, selv i et stort akvarium. Heldigvis er dette svært fredelige planteetende fisk, så det finnes ikke krangling og mas. De svømmer og kravler bare rundt og deler på den maten og plassen de har.

Heldigvis er det ikke så veldig vanskelig å bli kvitt fiskene igjen. Sugemaller er ganske polulære (alle akvarier bør ha et par stykker til), så de store akvariebutikkene tar mer enn gjerne i mot en liten flokk av og til. De kan ikke betale i cash, men betaler gjerne med noen bokser fór eller noen nye fisk, og det fungerer veldig greit. Jeg har ihvertfall ingen utgifter til akvariet lengre. Det å selge på Finn går forsåvidt også, men det blir fort mye mas. Fiskene skal fanges og transporteres osv., og med en stykkpris på under hundrelappen blir det fort liten vits.

Så, hvis du ser en sugemalle hos en av de større akvariumsfiskforhandlerene rundt Oslo kan det være at han/hun er født hos meg…

Tags

Legg igjen en kommentar