Shopping på papir

2015-04-11 18.01.33

Siden jeg har bakgrunn fra reklamebransjen er jeg en av dem som ikke har sånn “Reklame nei takk“-sticker på postkassen. Direktereklame er jo en viktig reklamekanal, så da synes jeg jeg må følge med på det som blir sendt ut. MEN – jeg kjøper jo aldri noe pga. en DM jeg har fått ubedt i kassen min. Vanligvis blar jeg bare kjapt gjennom bunken, og legger alt direkte i papirresirkuleringsdunken som står 80 cm. fra postkassen. Samtidig er jeg litt småirritert over at jeg enda en gang har kastet bort tid på å bla gjennom enda en svær Elkjøpblekke.

For jeg er jo veldig glad i dette Internettet og gjør all research når jeg skal ha noe der. Jeg har bra oversikt over de ulike bransjene og forhandlerne, og vet hvordan jeg skal navigere meg rundt på nett for å finne det jeg skal ha. DMene fungerer muligens som en liten påminnelse (“hmmm… Bohus, ja…”), men ellers er det ikke ofte jeg ser noe jeg skal ha i et papirbasert medium. Jeg bruker heller tiden på å gjøre inngående research på nett før jeg går i den fysiske butikken og tar og føler på produktet. Før jeg så enten kjøper det i butikken – eller drar hjem og handler via nett.

2015-03-19 11.18.14 copyMen så, i dag, skjønte jeg at papir faktisk har noe for seg allikevel. Jeg fikk nemlig to tjukke kataloger i kassen (fra Biltema og SparKjøp), og så ble jeg sittende og bla. Og så gikk det opp for meg at dette, det kan jeg ikke gjøre på nett. Det å sitte og bla frem og tilbake, åpne på en tilfeldig side, hoppe fort over en haug produkter, bla kjapt tilbake og så videre – det går ikke på nett. Der er alt mye mer lineært lagt opp, alt står gjerne i en egen grid, og man blir ikke presentert for produktene på samme måten. Dessuten tar det tid å laste ned alle bildene (ikke MYE tid, men akkurat så mye tid at man rekker å bli bittelitt frustrert), og man bør gjerne vite hva man skal ha. Det å bare shoppe rundt på måfå er ikke så lett på nett.

I en katalog, derimot, der finner man små skatter (ikke akkurat skatter, men… små interessante objekter) på nesten hver side. Ting man ikke visste at avsender kunne tilby, eller ikke visste at man kanskje kunne trenge, og så videre. Jeg kommer nok ikke til å kjøpe noe fra Sparkjøp med det første (det har noe med at jeg foretrekker å handle klær i en fysisk butikk (nei, jeg gidder ikke bestille en jakke, hente den på posten, prøve den, dra på posten og sende den tilbake, få ny osvosv.) der jeg kan ta og prøve produktet før jeg tar det med meg der og da), men det dukket opp noen “tja, et par nye T-skjorter hadde jo vært greit. Og noen skjorter …” osv. Dermed fikk de altså “nye klær” lengre frem i pannebrasken min. Biltemakatalogen gav heller ingen “åh, en SÅNN må jeg ha”-opplevelse. Men jeg fikk bekreftet mitt inntrykk av at Biltema virkelig har alt mulig slags stæsj en mann kan ha bruk for. Og så fant jeg ut at det ikke er noen vits å dra innom Biltema hvis jeg skal ha deler til bilene mine eller MCen.

Så jo, papirbasert reklame virker. Kanskje ikke alltid slik avsender ønsker (“Åh guuud, vi må ha ny TV selv om den vi har bare er et halvt år gammel!”), men det setter mottageren i shoppingmodus. Og det er jo det de vil.

 

Legg igjen en kommentar