Ny jobb: Microbryggerimester

2017-04-05 18.26.15-2

Da er jeg endelig i gang med min nye hobby: ølbrygging. Etter mye planlegging, litt prokrastinering, mye smaking på andres øl, en god del research og lesing (og drikking av øl) er jeg endelig i gang med mitt eget lille bryggeri.

Jeg har bestemt meg for å gå frem med små skritt, og begynne helt fra begynnelsen med et enkelt basicoppsett. Så er planen å utvide og justere etter hvert som jeg kommer skikkelig inn i det hele. Etter å ha lest meg opp har jeg skjønt at det jo er litt jobb å lage godt øl – selv om det altså er gjæren som egentlig gjør jobben. Microbryggerimesterens oppgave er jo å legge alt til rette for gjæren slik at den koser seg og lager god drikke. Og så er det masse utstyr og ting og tang og finne ut av, prøve og tilpasse. Det gleder jeg meg ekstra til.

Min eneste erfaring med hjemmebrygging (bortsett selvsagt konsum av andres hjemme- og microbrygg) stammer fra det glade 80-tallet da vi kompisene fant ut at det var mye mas å få tak i alkohol. Jeg bodde på en øy utenfor Bergen der det ikke var lov å selge øl i butikkene (vi måtte ta fergen til fastlandet og hamstre øl i kassevis), og der nærmeste Vinmonopol var en 40 minutters båttur (eller halvannen times biltur) unna. Så vi prøvde jo alle de ulike formene for egenfremstilling av alkoholholdig drikke. Vi fikk tak i glassballonger og vinutstyr fra Aarbakke på Nøstet i Bergen og fikk laget mye rar vin, vi kjøpte ølsett som fikk gjære litt før den i all hast ble tappet på flasker, og vi bygget apparater som kunne gjøre den mislykkede vinen og ølen om til sterkere saker. Vi var selvsagt utolmodige så det holdt, så vinen ble alltid konsumert før den var ferdig, ølflaskene eksploderte, og råvarene som egentlig skulle destilleres ble gjerne bare “nytt” slik det var. Så etter hvert ble det kjøpevarer allikevel.

Da jeg flyttet til Oslo tidlig på 90-tallet var det omtrent bare standard Ringnes-pils, Export, Bayer osv. og kanskje noen importøl å få i butikkene og ute på byen. For oss som hadde vært litt rundtomkring ble det fort litt kjedelig (og Ringnespilsen smaker brakkvann for en som er vant til Hansa*), så gleden var stor da vi oppdaget Oslo Microbryggeri i Holtegata. Der brygget de ølet selv, i mange (ihvertfall den gangen) velsmakende varianter. Senere har det dukket opp det ene fine mikrobryggeriet etter det andre, og det har vært ganske så lett å få tak i godt øl rundtomkring. Og utvalget i barene blir stadig bedre. Dermed blir det mange inspirerende kvelder med noe godt i glasset, og nå har altså lysten til å prøve selv meldt seg.

Så nå er jeg i gang. Følg med!

*Dagens Hansapils er ikke den samme som den vi drakk på 80-tallet. Originalen ble nemlig brygget i Hansas gamle bryggeri i fjellet på Kalfaret, og ikke i det moderne bryggeriet de har bygget på Kokstad like ved flyplassen. Den “nye”pilsen er jo selvsagt en Hansapils, men den er ikke den samme. Så nå liker jeg den, på samme måte som at jeg liker Sportsklubben Brann, egentlig bare fordi jeg jo er fra Bergen…


(Bildet viser en Brookyln Lager, en helt greit øl som gjør seg godt på bilde, på Pøbberiet.)

Legg igjen en kommentar