Helt siden jeg på en fest en gang på åttitallet satt fast …en viktig kroppsdel i glidelåsen på den trange skinnbuksen jeg hadde på meg har jeg vært fan av knapper hele veien i fronten på buksene mine. Ikke bare var det ganske vondt da glidelåsen gikk opp, enda verre var det da den skulle ned igjen – og hvem skulle tro at man kunne blø så mye fra en såpass beskjeden kroppsdel?
Uansett. Siden da har jeg vært Levi’s 501-mann. En svart 501 passer til det aller meste; man kan gå rett fra møte med viktige kunder og lunch med søte damer til øving med bandet og Harleytur med gutta uten at noen av de involverte letter på et øyelokk. Jeansene holder på fargen, tåler å vaskes mange ganger og er alltid til å stole på, uansett hva de blir rotet bort i. Den blå originalutgaven er vel litt mer påvirket av motebildet; noen år er det helt greit med blå Levi’s til dressjakke, andre mindre OK. Nå om dagen er det tilogmed OK med slitte jeans med malingflekker på galla, noe som er helt greit for meg. Mine utslitte jeans lever jo videre som arbeids- og malebukser, så nå slipper jeg investere i nye på en stund.
For de som vil ha litt mer variasjon i garderoben finnes jo heldigvis 501-en i flere varianter enn bare sort og blå. På Levi’s hjemmeside har de hele 57 varianter å velge mellom. Alle sammen i det originale, perfekte snittet, bare i forskjellige farger og til dels stoffer. For å gjøre det litt enklere å shoppe de ulike modellene har de tatt en IKEA og gitt buksene navn, og kalt dem «The Boss», «Grip Tape» og «Dusk Dawn», og det funker greit. Nå er de fleste forsåvidt i bunn og grunn mer eller mindre slitte versjoner av den originale blå, men hey – hvis det får flere til å få øynene opp for 501 så er vel det også helt OK.
(Denne artikkelen er ikke sponset av Levi’s. Jeg bare liker buksene deres… Alle foto: Levi’s)
