Vin fra Porto

2014-02-15 22.17.57

I dag ryddet jeg i noen kasser fra sist flytting, og fant plutselig diverse flasker god drikke jeg hadde glemt jeg hadde. Blant et par gode musserende og andre godsaker lå det 2 flasker Graham’s Late Bottled Vintage Port fra 2000. Siden den har ligget og godgjort seg ganske lenge tenkte jeg det var greit å åpne en av flaskene – 15 år må jo være greit?

Og joda, Grahamen er god, den. Skikkelig mørk portvin, med masse smak og hyggelige overtoner og ettersmak. Det er ikke den mest rocka og beste portvinen jeg har vært borti (en Dow’s Vintage fra 60-tallet har lagt seg på minnet som den ultimate portvinen), men den holder lenge i godt lag.

Problemet med å drikke (mye) portvin er selvsagt at den inneholder såpass mye rart at at man får en aldeles fantastisk dagen derpå (selv etter å ha drukket et stort glass melk og masse vann før sengetid). Pannelappene banker, øynene nekter å åpne seg og hjernen krymper seg mens den skriker at den hater deg. Selv ikke dau, kald Coca-Cola hjelper noe særlig, og Paracet og slikt lukter bare hjernen på før den fortsetter å vri seg. Denne Graham’sen er ikke den verste jeg har vært borti, men jeg tror nok jeg kommer til å drikke resten av flasken i mindre doser. Ett glass etter et godt måltid og til å varme seg på etter en frisk spasertur er perfekt.

Den andre flasken er forøvrig lagt innerst i kjelleren sammen med noen venner den skal få lov til å bli gammel sammen med.