Spionsikker mail

Runbox

Det å være nettbruker er ikke bare bare, ihvertfall hvis man er litt opptatt av å ha litt privatliv og ikke måtte være redd for at noen leser eller ser meldinger og mail man sender til kontaktene sine. Mange vegrer seg for å bruke Facebooks Messenger og Gmail nettopp fordi vi vet lite om hvem som leser og lagrer det vi sender.

Men tradisjonell mail er jo ikke så mye bedre. Vi vet lite om hvem som eventuelt fanger opp og leser/scanner/lagrer mailene våre på deres vei gjennom alle routerne, switchene og hubene til mottakeren. Mye av nettrafikken ut av Norge (og også internt i) rutes gjennom andre land, og selv om vi her på berget har strenge regler for hva som er lov vet vi jo ikke hva svenskene og danskene gjør (ryktene vil ha det til at de har tette bånd til våre … venner over dammen).

Løsningen er selvsagt å bruke mailløsninger som krypterer mailen slik at bare den som har krypteringsnøkkelen kan lese innholdet i meldingen, aller helst en løsning som er basert utenfor de landene som er kjent for å være glad i å snoke i andres post. Og enda bedre er det om det hele er basert i Norge og drevet av et norsk firma.

Runbox.com er et slikt firma. De tilbyr hele pakken med sikker mail, med kryptering mellom avsender og server, og mellom server og mottaker, og diverse andre løsninger som skal sørge for at mail som sendes blir et anliggende mellom avsender og mottaker – og ingen andre. De opererer under norsk lov, og har dermed en masse begrensninger på hva de har lov til å gjøre med mailene til kundene sine. De kan ikke gi ut opplysninger om kundene sine uten at retten krever det, backup skal slettes etter et viss tidsrom og så videre. De har også en tjeneste der det ikke blir tatt backup av mail overhodet slik at innholdet blir helt borte idet eier av mailen sleter den. Ganske OK, det hele, for de som kanskje er litt mer paranoide enn majoriteten av befolkningen.

Nå skal det selvsagt sies at det å bruke en slik tjeneste kanskje er litt vel paranoid, og at om man ikke bruker mail til å planlegge dustete terrorhandlinger og slikt så gjør det jo ikke noe om det sitter en eller annen spion borte i Statene og leser alle mailene man sender. Og at det å bruke slike tjenester helt sikkert gjør at man ihvertfall havner på “suspekt”-listen til alle etterretningsorganisasjonene der ute (“Jasså, kryptering? Ja da er det nok ikke matoppskrifter og naturbilder som sendes, nei!”). Men så er det dette med privatlivets fred og så videre, da.

Om jeg bruker kryptert mail? Øhh – ville jeg fortalt om det her på en åpen blogg? Nei. Om du kan få krypteringsnøkkelen min? Hm. Kjenner vi hverandre personlig? Nei. Om jeg har noen tips til hvordan man kan bli usynlig på nettet? Vel – om jeg hadde det ville jeg ikke fortalt om det heller her…

Legg igjen en kommentar